mandag 28. mars 2016

Da Inga Astrid kom til verda

*INNEHOLDER MAMMABLOGGELEMENTER OG INTIME DETALJER
I dag er det gått en måned siden Inga ble født og det føles godt at kvardagen begynner i morgen etter å tatt alt i rolig tempo for å bli kjent med henne.
Kroppen min fungerer også bra og takler det å ikke få sove hele netter lengre.
Sammenlignet med da Iben ble født var dette en helt annen opplevelse og jeg fikk trua tilbake; på meg selv som føde- og barselkvinne og på jordmødrene som jobber på KK.

De siste ukene var ekstra nervepirrende å gå gravid fordi Inga lå fortsatt i seteleie. Muligheten for å hun skulle snu seg ble mindre for hver dag som gikk og jeg var mentalt klar for å gå i setefødsel og at det kunne ende med keisersnitt. Så jubelen stod i taket da det viste seg på kontrollen en uke før termin at hun hadde snudd seg! 
Det ble også bestemt at jeg ikke skulle gå mye overtid siden hun lå an til å være en stor baby. Ny kontroll ble avtalt på termindato og jeg hadde et lite håp om å bli satt i gang da. 

Mandagen kom og legen som undersøkte meg sa jeg var moden med 2 cm åpning men ville at jeg skulle få muligheten til å komme i fødsel selv denne gangen (langvarig og slitsom igangsettning med Iben) . Dagene gikk og ingenting skjedde, jeg gikk trapper, bakte, strikket, danset på kjøkkenet; ingen effekt.
Fredag og fire dager etter termin var det ny kontroll og jeg begynte å bli veldig sliten både mentalt og fysisk. Heldigvis syntes legen at det var på tide å komme i gang og jeg fikk satt et ballongkateter. Til min overraskelse ble vi sendt hjem med beskjed om å ta kontakt når det falt ut, noe som det gjorde kl 21 samme kveld. Egentlig skulle vi dra tilbake til KK den kvelden men fikk lov å bli hjemme og komme tilbake lørdag morgen.

Ballongen hadde knapt hatt effekt og det ble bestemt at jeg skulle få hormontabletter for å modne livmorhalsen fordi det ikke var modent nok til å ta vannet. Det var folksomt på Observasjonsposten og jeg la på et tett og varmt tremannsrom. Vi var tre damer som var over termin og innmari fødeklare som fant moralsk støtte i hverandre når vi vagget opp og ned gangene.
Heldigvis hadde jeg overskudd til å være aktiv og gikk trapper og ganger med musikk på ørene (disse hørte jeg mest på). Men dette gikk like seigt som med Iben og det ble 3 runder til med tabletter før riene begynte å komme.
Klokka 11 på søndagen kom det ennå flere damer på Obs-posten og vi som var på nippet til å gå i fødsel fikk flytte over på fødestua. 
Endelig fikk Askil og jeg et rom for oss selv og riene begynte å ta seg opp. 
Jeg ble undersøkt og de kunne ta vannet, epiduralen ble satt på laveste dose og tok brodden av riene slik jeg kunne sove litt. 
Det begynte å bli hardere rier og jeg syntes jeg var best å sitte å sengekanten eller stå mens jeg holdt i Askil. 
Jeg ble undersøkt igjen og nå var det blitt 5 cm åpning. Men så begynte ting å gå veldig fort, jeg fikk en voldsom trykketrang og hjertelyden til Inga falt. Jeg måtte over knærne og rommet ble fullt av jordmødre og leger (samme skjedde når Iben ble født). Det viste seg at jeg gikk til 8 cm åpning på noen minutter og det stresset Inga. Det ble gitt et riedempendemiddel for å unngå styrtfødel og det roet seg. 
Men så ble riene så intense at det var vanskelig å kontrollere pusten og epiduralen ble økt litt.
Jeg hadde to flotte, voksne jordmødre hos meg og de var herlig oppmuntrende og fulle av pepp. Det nærmet seg slutten og de holdt i hver sin legg mens jeg lå halveis på siden og holdt fast i sengen. Den ene jordmoren hadde gitt beskjed om at når hodet kom skulle vi stoppe opp og "ta en prat" som hun sa for å gjøre det hele forsiktig og koordinert.
Jeg trakk pusten så dypt jeg kunne og trykket alt jeg klarte, trakk pusten en gang til og kjente at hun nærmet seg. Jordmor gav tegn til at nå skulle jeg vente og gjøre meg klar til siste innspurt. Nå holdt Askil i leggen min, jeg tok solid spenntak, brølte som en bjørnemamma og kjente hun kom ut! Og det gikk så fort, hun var ute på 12 minutter!
Det var stille men Askil så hun blunket og jordmor sa hun skulle få summe seg litt. Navlesnora var rundt halsen hennes, noe som forklarte hvorfor hjertelyden hadde falt.
Inga kom fort opp på brystet mitt og hun var så våken og vakker!
Jeg mistet en del blod og måtte være en stund på fødestua før vi fikk komme over på barsel. Vi var heldige som fikk familierom og det var godt å ha denne første natta sammen. 

Alle jeg møtte på KK denne gangen var utrolig varme, imøtekommende og vi følte oss godt tatt i mot. Problemene der bunner ledelse og økonomi og jeg tror ikke de som bestemmer over tall og kroner innser hva det gjør med mennesker og gravide å være så presset til en hver tid. At jordmødre må løpe mellom gravide i fødsel eller at gravide og nybakte mødre fortsatt på ligge å tremannsrom i 2016 trist.

4 kommentarer:

  1. Så fint du skriver om fødselen, Ingvild! Er så glad for at du fikk en bedre opplevelse denne gangen enn sist. Og Inga Astrid er så nydelig!

    SvarSlett
  2. Enig med Ine over - veldig glad for at denne fødselen ble bedre enn den forrige. Og i at Inga Astrid er helt nydelig er det jo ingen tvil om, lik på sin søster som hun er :) Heldige dere som har to så flotte jenter!

    SvarSlett
  3. Har lest denne flere ganger nå, er så spent på min egen oppkommende opplevelse... Godt å høre at din andre fødselsopplevelse var god, på tross av litt treg igangsetting!

    SvarSlett